Kjempeslirekne - Fallopia sachalinensis

Navn Kjempeslirekne
Latinsk navn Fallopia sachalinensis, Polygonum sachalinense
Familie Syrefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling Id
Spiselig
Medisinsk  
Kjente farer Kan inneholde oksalsyre og kan derfor være gifitg, men skuddene inneholder trolig mindre enn rabarbarastilker.
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende staude
Ytelsesevne 3
Jorddekkende egenskap 1
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Staude som blir opptil 4 meter høy og 5 meter vid på kort tid. Unge skudd kan høstes på våren og spises rå eller kokt. Kan benyttes som en asparges- eller rabarbara erstatning og har en mild rabarbarasmak. Kjempeslirekne har rotstengler som kan bevege seg svært dypt og langt og er vanskelig å fjerne. Regnes som en av de verste ugressene i verden. Innført art som nå finnes viltvoksende i alle landets deler. Viktig bieplante seint på høsten. Til forskjell fra parkslirekne så har kjempeslirekne hjerteformede blader ved basen av stengelen som er hårete på undersiden. Hybrider mellom de to forekommer ofte som gjør Id vanskelig, men de har identiske bruksområder matmesssig.

Formering av kjempeslirekne

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø:

Deling:Tuedeles

Skadeinsekter og sykdommer på kjempeslirekne

Syreveps - Ametastegia glabrata: Utbredt på Sør-, Øst- og Vestlandet. Like før høsting kan larvene gnage ganger i fruktene hos eple. Gangene er runde og korte, 1-2 cm lange inn i eplet.

Larvene til syreveps lever vanligvis inn i stenglene til planter i syrefamilien, for eksempel høymole (Rumex longifolius), engsyre, parkslirekne, kjempeslirekne og hønsegress (Persicaria maculosa). Godt ugressrenhold i frukthagen reduserer problemet med syreveps.